A er født [00.00.1984] og bor i [adresse1]. Han er rørlegger av yrke, for tiden arbeidsledig. Han er fra Polen, er gift og har to barn å forsørge.

Ved tiltalebeslutning av 16.03.2020, utferdiget av politimesteren i Vest, er han satt under tiltale ved Bergen tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag:

a.Ved en anledning i tidsrommet mellom 7. og 9. august 2019, på dagtid, kjørte han en motorsykkel fra [adresse3] til [adresse2]. Han var ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom under kjøringen, idet han

-i nærheten av [adresse3] kjørte på rødt lys i et lyskryss,

-gjennom Knappetunnelen holdt en gjennomsnittsfart som var kvalifisert høyere enn skiltet fartsgrense på 80 km/t, samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter, både i høyre og venstre kjørefelt, samt i midten av kjørefeltene,

-ved utløpet av Knappetunnelen foretok forbikjøring på vegskulderen i høy fart,

-gjennom Lyderhorntunnelen holdt en gjennomsnittshastighet som var kvalifisert høyere enn skiltet fartsgrense på 50 km/t, samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter i høyre kjørefelt og i midten av høyre og venstre kjørefelt,

-like ved Storevatnet Terminal i et veikryss kjørte i strid med et skilt om påbudt kjøreretning,

-på Sotrabroen krysset dobbelte sperrelinje for å foreta forbikjøringer av andre trafikanter, og/eller

-like etter Sotrabroen krysset et sperrefelt med heltrukket linje for å foreta forbikjøring av andre trafikanter.

Kjøringen medførte at det oppstod eller kunne oppstå fare for andre trafikanter og/eller ham selv.

b.Mandag 26. august 2019 på morgenen kjørte han en motorsykkel med kjennemerke [kjennemerke1] fra [adresse2] til [adresse3]. Han var ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom under kjøringen, idet han

-etter å ha kjørt inn på FV 209 etter rundkjøringen, holdt en fart som var kvalifisert høyere enn skiltet fartsgrense på 60 km/t og hvor det var varsellinjer på veien, samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter i venstre kjørefelt,

-like før Sotrabroen, i retning Bergen sentrum, kjørte forbi fem biler og en motorsykkel ved å kjøre på et sperrefelt med heltrukne linjer,

-ved påkjøringen til Sotrabroen krysset dobbelte sperrelinjer over til venstre kjørefelt i forbindelse med forbikjøring av en trafikant,

-etter Harafjelltunnelen kjørte han forbi to trafikanter på deres høyre side,

-ved innkjørsel til Knappetunnelen krysset en hvit sperrelinje,

-gjennom Knappetunnelen holdt en gjennomsnittsfart som var kvalifisert høyere enn skiltet fartsgrense på 80 km/t, samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter, både i høyre og venstre kjørefelt, samt i midten av kjørefeltene, og/eller

-i nærheten av [adresse3] kjørte på rødt lys i et lyskryss.

Kjøringen medførte at det oppstod eller kunne oppstå fare for andre trafikanter og/eller ham selv.

c.Mandag 26. august 2019 i tidsrommet ca. kl. 15.05 til kl 15.20 kjørte han en motorsykkel med kjennemerke [kjennemerke1] fra [adresse3] til Lyderhornstunnellen i Bergen. Han var ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom under kjøringen, idet han

-på Fv556 krysset en dobbel sperrelinje for å komme forbi en buss, samtidig som det var trafikk i motgående kjørefelt,

-ved rundkjøring som indikterer starten av Fv557 krysset doble sperrelinjer for å komme forbi en annen trafikant og kjørte deretter over sperrefelt for å komme tilbake igjen i høyre kjørefelt,

-gjennom Knappetunnelen holdt en gjennomsnittsfart som var kvalifisert høyere enn skiltet fartsgrense på 80 km/t, samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter, både i høyre og venstre kjørefelt, samt i midten av kjørefeltene,

-ved utkjørsel av Knappetunnelen krysset hvit kantlinje for å foreta forbikjøringer på høyre vegskulder, og/eller

-i Lyderhorntunnelen holdt høy fart samtidig som han foretok forbikjøringer av andre trafikanter i høyre kjørefelt og i midten av høyre og venstre kjørefelt.

Kjøringen endte med at han i forbindelse med forsøk på forbikjøring i Lyderhorntunnelen, kjørte inn i en personbil med kjennemerke [kjennemerke2], og deretter inn i en varebil med kjennemerke [kjennemerke3], med den følge at det oppstod skade på samtlige kjøretøy. Forut for dette medførte kjøringen at det oppstod eller kunne oppstå fare for andre trafikanter og/eller ham selv.

Hovedforhandling ble holdt i Bergen tingrett den 14.9.2020. Tiltalte møtte og erkjente seg delvis skyldig etter tiltalens post I c), for øvrig ikke skyldig.

Retten mottok forklaring fra tiltalte og to vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 60 dager, samt tap av førerett for motorvogn for en periode på tre år, med krav om full ny førerprøve ved gjenerverv av førerett for motorvogn. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes for postene I a) og I b), førøvrig at han anses på mildeste måte.

Rettens vurdering

Skyldspørsmålet

Rettens vurdering er bygget på de bevis som kom frem under hovedforhandlingen. Retten har ved bevisvurderingen lagt til grunn at påtalemyndigheten har bevisbyrden, og at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Retten vil i det følgende gjøre rede for hva den har funnet bevist vedrørende de enkelte postene og hovedpunktene i bevisvurderingen:

Generelt vil retten innledningsvis bemerke at tiltalen gjelder kjøring med tung motorsykkel. Kjøredistansen i post I a) og post I b) er til og fra tiltaltes hjem i [adresse2], i daværende [sted1] kommune, og hans arbeidssted på tidspunktet på [adresse3] kommune. Distansen utgjør grovt anslått til mellom 17 og 20 kilometer. Distansen i post I c) er fra arbeidsstedet ved [adresse3] til ulykken inntraff i Lyderhornstunnelen, anslagsvis noe over den halve distansen.

Av bevismateriale som er fremlagt, vil retten særlig trekke frem at de kjøringene som påtalemyndigheten har tiltalt ham for, er filmet med såkalt hjelmkamera av den som fører motorsykkelen. Det er både lyd og bilde.

Tiltalte har i hovedtrekk forklart at det ikke var han som kjørte motorsykkelen til de tidspunkter som fremgår av post I a) og I b). Han er også usikker på tidspunktene, fordi videoen har et tidsstempel som ligger tilbake til 2016. Han har pekt på at han har hatt besøkende kamerater fra Polen, og ellers familie, som har lånt sykkelen. Det er flere menn som har lånt motorsykkelen. Når det gjelder kjøringen i post I c) har tiltalte forklart at han ikke tok nok hensyn til andre trafikanter ved kjøringen, og har krysset heltrukne kantlinjer. Han har bestridt at han hadde for høy fart i forhold til fartsgrensene, og han har pekt på at han ikke var skyld i ulykken. Bilen han kjørte på svingte for feltskifte til venstre felt, og blinket først samtidig som manøveren. Han fikk derfor ikke noe varsel om manøveren. På tidspunktet for ulykken vil han anslå farten til omkring 30 km/t, maksimalt 40 km/t.

Retten har funnet det bevist utover rimelig tvil at det var tiltalte som førte motorsykkelen ved de tre anledninger som tiltalen gjelder. Ved bevisvurderingen vil retten trekke frem at kjøringen skjedde til og fra hans arbeidssted på [sted2], og vedrørende post I a) og I b) også fra/til hans bopel. Hjelmkamera ble beslaglagt av politiet ved ulykken i post I c). Den aktuelle kjøreturen forut for ulykken, og som også viser selve ulykkeshendelsen, ble gjenfunnet på hjelmkameraets minnekort. Riktignok er det på opptaket feil tidsangivelse, til 2016-03-09, altså i mars 2016. Filmen fra kjøreturen til arbeid om morgenen (post I b), har en tidsangivelse på omkring 7,5 timer tidligere, og trafikkbildet samsvarer godt med at det er travel morgentrafikk over Sotra og gjennom Bergen Vest. Ved bevisvurderingen har retten også vektlagt at hjelmkamera filmer førerens ansikt på vei inn i garderoben for å skifte til arbeidsklær. Personen på filmen er nokså lik tiltalte. Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at det er arbeidskamerat eller andre som har kjørt motorsykkelen til arbeid denne morgenen. Retten viser også til at tiltalte har erkjent at han kjørte motsatt vei samme dag.

Når det gjelder kjøringen i post I a), ble dette opptaket gjenfunnet på tiltaltes mobiltelefon. Filmen har et tidsstempel fra 2016-02-19, altså i februar 2016. I forhold til tidsstempelet på videoen som er nevnt fra ulykkesdagen, indikerer at den er foretatt i tidsrommet mellom 7.8 og 9.8.2019. Ved dette er det tatt hensyn til en mulig skuddårsdag som har 366 dager, og inntraff i 2016. Rapport fra analyse av tiltaltes mobiltelefon viser at den er lastet inn på tiltaltes mobiltelefon den 9.8.2019. Både 7.8, 8.8 og 9.8.2019 var ordinære arbeidsdager. Filmen viser også deler av førerens ansikt når motorsykkelen stanser ved tiltaltes bopel og føreren tar av seg hjelmen. Ansiktsformen er ikke ulikt tiltaltes. Det er ved bevisvurderingen også lagt vekt på at den viser biler, blant annet ektefellens bil, som først er registrert eid av henne i motorvognregisteret flere år etter 2016, nemlig i mai 2018. Retten viser også til kjøreatferden ved de tre tilfellene, som fremstår for retten med helt klare likhetstrekk. Føreren er åpenbart kjent med forholdene overalt på distansen.

Vurdering av kjøringen – aktsomhetsvurderingen

Vegtrafikkloven § 3 første ledd lyder slik:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Dette er benevnt som grunnregelen for trafikken. I HR-2020-1723-A er bestemmelsens vurderingstema og forholdet til skyldbestemmelsen i § 31 første ledd presisert slik (avsnitt 30 og 31):

«Vegtrafikklova § 31 fyrste ledd fyrste punktum slår fast at den som forsettleg eller aktlaust bryt vegtrafikklova, kan straffast. Samstundes inneheld grunnregelen i vegtrafikklova § 3 fyrste ledd eit krav til aktsam framferd i trafikken, jf. «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom». Aktløysevurderinga etter § 31 fyrste ledd fyrste punktum vil difor likne noko på vurderinga av om det ligg føre eit brot på § 3 fyrste ledd.

Det må uansett gjerast ei konkret vurdering av om A var aktlaus. Vurderinga må byggje på dei faktiske omstenda knytte til den aktuelle vegstrekninga, syklinga og trafikksituasjonen, og til As kunnskap om desse omstenda.»

Som nevnt er det filmopptak av kjøringene. Kvaliteten på opptakene er gjennomgående gode, spesielt de i tilknytning til post I b og I c). Når det gjelder kjøringene finner retten det langt på veg tilstrekkelig å vise til gjerningsbeskrivelsene i tiltalen, som finnes fullt ut bevist. Retten vil likevel gjøre noen ytterligere beskrivelse av det den har funnet bevist.

Kjøringene fremstår som meget aggressiv, svært risikable og til dels bortimot fullstendig hasardiøse. Det er krevende å se filmene, selv når man kjenner til utfallet. Til enhver tid gjør tiltalte det som kan føre til at han raskest mulig kommer frem til bestemmelsesstedet.

Det er kjøring over heltrukne sperrelinjer, doble sperrelinjer, skraverte felt, forbikjøringer, både på høyre og venstre side. Hver gang det er mulighet til å akselerere, foretar tiltalte kraftig akselerasjon, også om det er kø. Det er forbikjøringer over lange distanser i høy hastighet, hvor tiltalte over lange strekk ligger mellom bilene i samme kjøreretning, og til dels betydelig motgående trafikk, herunder lastebiler og tyngre kjøretøyer. Det er også eksempler på kjøring på rødt lys. Hastigheten er til dels stor, og en kan se at speedometeret viser svært høy fart. Det er forhold som tyder på at fremvisning av speedometer blir gjort bevisst, slik at filmen kan deles med andre i ettertid. Lyden fra motoren ved akselerasjonene er svært høye, og i seg selv gir atskillig grunn til engstelse blant andre veifarende. I Knappetunnelen spesielt, hvor det hovedsakelig er to kjørefelt i samme retning, holder tiltalte høy hastighet, og til dels svært høy hastighet. Han kjører forbi alle biler og andre kjøretøy som han tar igjen. Forbikjøring skjer mellom biler som ligger ved siden av hverandre. Enkelte andre steder kjører tiltalte forbi på høyre vegskulder, innenfor heltrukken hvit linje.

Påtalemyndigheten har foretatt utregninger av gjennomsnittsfarten i Knappetunnelen ved de de tre anledninger. Ved post I a) er snittfarten regnet ut til 139 km/t, i post I b) 133 km/t og i post I c) 128 km/t. Politiet har lagt til grunn en strekning på 6,4 km, og på vanlig måte benyttet tid ved utregningen. Det er også foretatt utregning av farten i Lyderhorntunnelen i post I a). Fartsgrensen på tidspunktet var fastsatt til 50 km/t, og det var stor trafikk og rushtidstrafikk i retning Sotra. Snittfarten er målt til 101 km/t. Det er ikke lagt inn noen sikkerhetsmargin ved noen av målingene. Retten viser for øvrig til forklaring fra tidligere politibetjent Eline Oma. Retten finner det bevist at tiltalte ved kjøringen i Knappetunnelen tidvis holdt vesentlig høyere fart enn snittmålingene tilsier.

Når det gjelder kjøringene, foreligger det brudd på en rekke av trafikkreglene. Retten viser særlig til trafikkreglene (FOR-1986-03-21-747) § 3 om anvisninger vedrørende trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklys, § 5 om kjøretøy sin plass i kjørefeltet, og avstand til andre trafikanter/kjøretøy, reglene om forbikjøring i § 12. Det foreligge etter rettens syn massive brudd på trafikkreglene og fartsreglene. Det er også en rekke brudd på skiltforskriften (FOR-2005-10-07-1219). Retten finner det vanskelig å forstå hvorledes tiltalte kan forklare seg om sin egen kjøring i post I c), på en slik måte han gjør, herunder både om egen fart og kjøreatferd. Retten kan ikke se det på en annen måte enn at han søker å unngå straffansvar ved å forklare seg slik.

Det oppstod trafikkuhell ved den siste kjøringen (post I c). Tiltalte har hevdet at han er uten skyld i denne. På tidspunktet var det kø i begge felt mot Sotra. Tiltalte holdt imidlertid altfor høy fart i forhold til de øvrige trafikanter. Det var kø i begge felt mot Sotra, og trafikken gikk forholdsvis sent, nesten slik at den tidvis stanset. Tiltalte kjørte også da på en måte som også her tilsier at han gjorde vesentlige anstrengelser for å komme raskest mulig gjennom tunnelen. Etter at tiltalte hadde akselerert og lå midt mellom kjørefeltene, var det en bil som blinket og svingte over for å bytte til høyre kjørefelt. Bilens fart var lav. I samme øyeblikk kjørte tiltalte inn i høyre side på bilen. Det oppstod skader på bilens høyre side, og speilet ble revet av i sammenstøtet. Tiltalte på sin side falt av motorsykkelen, og fikk ved fallet skader i venstre arm og kne. Tiltalte opplyste at han pga. skadene var sykmeldt i seks måneder. Motorsykkelen ble kondemnert.

Når det gjelder selve sammenstøtet, er det med den bevisføring som er foretatt vanskelig å konstatere at ulykken utelukkende var tiltaltes skyld. Føreren av bilen, som for øvrig ikke er avhørt i retten, kan også ha hatt en viss skyld, særlig siden opptaket viser at blinklys først ble benyttet når manøveren til høyre ble påbegynt, og da like før sammenstøtet skjedde. Retten er imidlertid overbevist om at tiltalte har en vesentlig skyld i ulykken ved den farten han holdt i den uoversiktlige situasjonen, og den uvørne kjøringen. Det var ikke på noen måte upåregnelig at det kunne skje feltskifte blant de forankjørende slik trafikkbildet var. Tiltalte valgte å ligge i relativt høy fart i midten av de to feltene mot Sotra.

Retten finner at tiltalte har handlet uaktsomt ved de tre anledninger som tiltalebeslutningen omhandler. Tiltalte skal derfor domfelles for tre overtredelser av vegtrafikkloven § 3, jfr. § 31 første ledd.

Straffutmåling

Tiltalte er 36 år og er gift. Han er for tiden arbeidsledig, og forsørger to barn. Tiltalte skal ha straff for tre overtredelser av vegtrafikkloven § 3. Straffen for overtredelse av vegtrafikkloven er bøter eller fengsel inntil ett år. Straffskjerpelsesregelen i straffeloven § 79 bokstav a) kommer til anvendelse.

Det er krevende å finne sammenlignbar rettspraksis for straffutmåling for tre så markerte og alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven § 3. Når det gjelder tiltaltes skyld, er den høy. Det er i beste fall tale om bevisst uaktsomhet, og etter rettens syn utgjør overtredelsene en vesentlig og markert høyere uaktsomhet enn ved de mer vanlige overtredelser av bestemmelsen.

Det er etter rettens syn lite naturlig å foreta sammenligninger med straffutmåling for kjøring i ruspåvirket tilstand, selv om uaktsom kjøring som domfellelsen gjelder, også representerer en stor risiko.

Retten nevner først at det ved fartsovertredelser som gjennomsnittsmålingene viser, ville medført ubetinget fengsel av noe lengde, idet det er tale om flere. Retten vil også peke på at fartsovertredelsen i 50-sonen, også ville medført fengselsstraff. Retten viser bl.a. til Rt-2004-1774.

Det foreligger noe rettspraksis knyttet til uaktsom kjøring som typisk er foretatt for å unnvike politiet. I Borgarting lagmannsretts dom i LB-2012-52460 ble en 19 år gammel mann dømt til fengsel i 45 dager. Han ble domfelt for å ha kjørt med høy hastighet i sentrale deler av Oslo, bl.a. mot kjøreretningen i en rundkjøring, og for å ha foretatt farlig forbikjøring mm. Det ble i avgjørelsen vist til Høyesteretts avgjørelse i Rt-2007-665. Retten viser også til LB 2014-169907, hvor domfellelsen gjelder promillekjøring og unnvikelse fra politiet med uaktsom kjøring over en lang strekning, og i høy hastighet. Fengselsstraffen ble der satt til 80 dager, hvorav 15 dager var betinget. Retten viser også til avgjørelsen i Eidsivating lagmannsretts dom LE-2010-165689. Inntrykket av rettspraksis ved unnvikelse fra politiet, er at det i tillegg til faren ved kjøringen, også vektlegges at man ved en slik opptreden unnviker politiet og vanskeliggjør politiets arbeid, som ikke er tilfelle i vår sak.

I saken her er det tale om tre tilfeller av svært risikabel kjøring foretatt i rushtid. Kjøringen har også samlet sett funnet sted over en strekning på omkring 50 kilometer. Kjøringen har representert en stor fare for de veifarende, og ikke minst for tiltalte selv. En mindre feilberegning av tiltalte, eller en ordinær eller uaktsom manøver fra andre trafikanter, kunne ha medført et katastrofalt resultat, herunder et sammenstøt som i alminnelighet ville kunne medføre svært alvorlig personskade, eller død. Det synes som om tiltalte ved sin adferd helt mangler forståelse for de hensyn som ligger bak trafikkreglene.

Etter en helhetsvurdering er det rettens oppfatning at aktor sitt straffeforslag er godt og gjennomtenkt.

Retten kan ikke se at det skal gis fradrag for tilståelse. Tiltalte har ikke erkjent straffeskyld eller tilstått forholdene i post I a) og I b). Han har gitt en nokså forbeholden forklaring knyttet til post I c), til tross for bevissituasjonen. Retten kan vanskelig se at den kan vektlegges i formildende retning. Til forsvarers anførsel vil retten peke på at vilkårene i straffeloven § 78 bokstav g) ikke er oppfylt. Tiltalte er ikke spesielt hardt rammet av lovbruddet. Det er opplyst at han ikke lenger er sykmeldt, men arbeidsledig. Midlertidig eller endelig tap av førerett for motorvogn pga. av lovbruddene, kan etter rettens syn ikke anses som et forhold som er relevant etter bestemmelsen.

Når det gjelder saksbehandlingstiden har aktor opplyst at saken var ferdig etterforsket i februar 2020. Retten bemerker at det har vært foretatt etterforskningskritt både til sikring av bevis, og analyse av datalagringsmedier. Siste avhør av tiltalte ble foretatt 27.2.2020. Tiltale ble uttatt 16. mars 2020. Saken ble først sendt tingretten i midten av mai 2020. Det lot seg ikke gjøre å få saken berammet før rettsferien. Aktor har opplyst at saken ble liggende noe i mars og april pga. pandemien, og at det måtte foretas en utvelging av prioriterte saker i den vanskelige perioden. Retten har under noe tvil kommet til at saksbehandlingstiden er noe for lang, særlig etter at tiltalen ble uttatt. Saksbehandlingstiden kan ikke lastes tiltalte. Retten gjør et fradrag i straffen på grunn av dette, og finner at dommen delvis kan gjøres betinget. Retten viser til Høyesteretts avgjørelse i HR-2016-225-S.

Straffen fastsettes til fengsel i 60 dager, hvorav 15 dager av straffen gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Tap av førerett for motorvogn

Det er påstått tap av førerett for motorvogn. Føreretten ble midlertidig beslaglagt den 1.9.2019. Det følger av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 at det i dom kan fastsettes tap av retten til å føre motorvogn. Etter førerkortforskriften § 11-3 omfattes også utenlandsk førerett. Det er gitt forskrift i medhold av vegtrafikkloven § 33. Tapsforskriften § 2-5, jf. § 1-3, regulerer nærmere tapstidens lengde ved trafikkfarlige overtredelser. Reglene om tap av førerett er gitt av hensyn til trafikksikkerheten. Retten vil som et utgangspunkt bemerke at den adferd som er beskrevet, viser at tiltalte ikke evner eller har vilje til å følge grunnleggende regler gitt for trafikken. Tap av førerett i dette tilfelle fremstår etter rettens syn som en reaksjon som er helt nødvendig for å ivareta trafikksikkerheten. I forskriften § 2-5 er det gitt anvisning på normal tapstid for en rekke isolerte overtredelser av trafikkreglene, herunder vegtrafikkloven § 3. Etter forskriften § 2-5 er utfordringen å finne et korrekt nivå når man står overfor et slikt tilfelle som i vår sak, hvor trafikkreglene systematisk er overtrådt, og hvor det også foreligger flere tiltaleposter med likhet. Eksempelvis er det i forskriften § 2-5 nr. 1 bestemt at det

«Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring i forbindelse med forbikjøring som har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av førerett fastsettes fra 9 til 12 måneder. På samme måte fastsettes tapsperioden ved forbikjøring som har fremstått som særlig hensynsløs eller aggressiv, som f.eks. ved køkjøring».

Som det fremgår gjelder den siterte tapstiden én enkelt overtredelse. I vår sak er det tale om svært mange overtredelser under den enkelte tiltalepost. Det er ikke slik at man skal legge sammen antall overtredelser og beregne utifra dette, men man må finne en samlet inndragningstid som er passende, og hvor tas tilbørlig hensyn til tiltaltes forhold og behov for førerett, og øvrige veifarende. Det følger av § 1-3 at tapstiden må være forholdsmessig. Retten må utøve et skjønn. Det er problematisk for de fleste å være uten førerett for motorvogn, og det kan være av betydning for tiltaltes muligheter til å skaffe nytt arbeid om han har førerett. Imidlertid vil retten bemerke at tiltalte bor sentralt til i en stor kommune, og det er gode kommunikasjoner til Bergen. Retten er ved vurderingen blitt stående ved påtalemyndighetens forslag i dette tilfelle, og fastsetter tapstiden til tre år.

Retten bestemmer også at tiltalte må avlegge full ny førerprøve ved gjenerverv av førerett for motorvogn, jf. tapsforskriften § 8-3 sjette ledd.

Sakskostnader

Etter hovedregelen i straffeprosessloven § 436 skal tiltalte ilegges sakskostnader. Hensett til sakens omfang og tiltaltes økonomi, fastsettes beløpet til kr 1 500.

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

A, født [00.00.1984], dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a), til fengsel i 60 -seksti- dager.

Fullbyrding av 15 -femten- dager av straffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven 2005 § 34.

A dømmes til tap av førerett for en periode på 3 -tre- år regnet fra 1.9.2019. Det må avlegges full ny førerprøve ved eventuell gjenerverv av retten til å føre motorvogn.

A dømmes til å betale kr 1 500 -ettusenfemhundrekroner- i saksomkostninger til staten. Oppfyllelsesfrist settes til 14 -fjorten- dager.