Klasse B
Sikkerhetskontroll klasse B
Førerprøven består av flere deler. i starten skal du blant annet redegjøre for en sikkerhetskontroll, fordi du selv er ansvarlig for at bilen er i forskriftsmessig stand. For første gang er det du som regnes som fører av kjøretøyet.
Hvor mange kontrollspørsmål får du på oppkjøringen?
Sikkerhetskontrollen foregår ved at sensor stiller spørsmål som omhandler bilens sikkerhet. Vanligvis er det ett spørsmål, som vil følges opp med et tilleggsspørsmål.
Hva er temaene på sikkerhetskontrollen?
Dette er temaene du kan få på sikkerhetskontrollen
Vi har samlet alle sikkerhetskontroll-spørsmålene med svar og eksempler, og delt dem inn i kategorier, slik at det er lettere for deg å forstå og gjennomføre sikkerhetskontrollen på prøven.
Vi anbefaler at du går gjennom alle disse spørsmålene på bilen du bruker til øvelseskjøring hjemme.
Videre ønsker vi at du lager en liste over de funksjonene du ønsker å sjekke på den aktuelle skolebilen du skal bruke til oppkjøringen.
Vi som trafikkskole er klare til å guide deg til riktig kunnskap!
Vognkort, vekter og last
1. Hva er største tillatte totalvekt tilhenger denne bilen kan ha?
Se/vis i vognkort
Se punkt 8 - “Vekter" på bildet.
Maks tillatt hengervekt med brems er 1300 kg
Maks tillatt hengervekt uten brems er 687 kg
2. Hvilke konsekvenser kan det få å kjøre med for tung tilhenger?
Veggrepet på hjulene blir redusert, kursstabiliteten blir redusert, bremselengde økes og det er blendingsfare dersom lyktene og fronten på bilen heves.
3. Hvilke ulemper kan du oppleve dersom du har for tung last bak i bilen?
Kjøreegenskapene blir redusert, bremselengde økes, samt at det er blendingsfare dersom lyktene og fronten på bilen heves.
4. Hvor stor totalvekt kan hengeren ha når føreren har førerkort kl. B (personbil)?
Se/vis i vognkort eller førerkortforskriftene.
Du kan trekke en henger med totalvekt på inntil 750 kg. Det er lov å trekke en henger med høyere vekt enn 750 kg hvis totalvekten på bil + henger ikke overskrider 3500 kg. Du kan aldri trekke en henger tyngre enn det vognkortet tilsier.
Bruk gjerne Statens Vegvesen sin app “Bil og henger” for å finne riktige tall for den bilen du kjører.
5. Hvilke konsekvenser kan det få å kjøre med henger med for høy totalvekt?
Det er ikke bare ulovlig, men direkte farlig. Man får redusert veigrep, kursstabiliteten blir redusert, bremselengden blir lengre, samt blendingsfare for andre sjåfører, siden fronten blir hevet av vekten bak.
Dekk og felg
1. Kontroller dekk og felger for skader.
Foreta en visuell kontroll for å se om felgen er skadet, eller dekket er slitt ujevn eller er skadet.
2. Hvilke skader er mest vanlig?
De vanligste skadene på dekk og felger er rifter/sår på dekksiden og bulk i felgkanten. Dette fører til at forsterkningen i dekket blir redusert. Dekket kan bli ødelagt under kjøring og forårsake ulykke.
3. Hva er riktig dekkdimensjon for denne bilen og kontroller at dekkene på bilen har riktig dimensjon.
Se vognkort, under "Aksler / dekk / felger" at dimensjonene stemmer overens med det som står på siden av dekkene.
Omkretsen på hjulet må være i henhold til fabrikantens mål. Dersom det i vognkortet står at standard dekkdimensjon på aksel 1 og 2 er 215/65R16, kan felgen byttes ut med en større felg under forutsetning at omkretsen på hjulet ikke endres ved å benytte en lavere profil på dekket. F.eks. med denne dekkdimensjonen: 215/55R18. I vognkortet står det alternative dekk- og felgdimensjoner.
Avviket i rulleomkrets kan være maks +-5% i forhold til standard dekkdimensjon angitt i vognkortet. Dersom du velger å øke høyden på felgen, må du også redusere høyden på dekket (lavere profil).
Hva betyr merkingen på dekket?
215 står for dekkets bredde i millimeter.
55 er dekkets høyde i prosent av bredden.
R står for radial, og forklarer hvordan dekket er konstruert.
18 står for felgens diameter i tommer.
99 er belastningklassen, altså hvor mye vekt dekket kan bære.
V er en hastighetskode. Denne forteller grensen for hvor fort dekket er konstruert for å kjøre. NB! Du kan aldri velge dekk som kommer før hastighetskoden i alfabetet. I dette tilfellet kan bilen utstyres med dekk som er merket V -W-X-osv.
I tillegg merkes dekkene mud and snow (eller M+S, MS, M&S, M-S) dersom det er vinterdekk.
4. Hvor finner du riktig lufttrykk for denne bilen?
Se i instruksjonsbok, spesielt merke i dør eller ved tanklokket.
Denne bilen kan ha følgende tabell i døren for riktig lufttrykk:
1-3 passasjerer inkludert bagasje, 260 kPa i forhjulene og 240 kPa i bakhjulene. 4-5 passasjerer inkludert bagasje, 260 kPa i forhjulene og 260 kPa i bakhjulene.
5. Kontroller at lufttrykket er riktig i dekkene
Kontroller visuelt eller bruk lufttrykksmåler. Hvis du ikke har en lufttrykksmåler i bilen, har de det på bensinstasjoner. Slik sjekker du lufttrykket:
Skru av ventilhetten Sjekk nåværende trykk – sett fyllepistolen eller måleren på ventilen. Da ser du hvilket lufttrykk som er i dekkene nå. Fyll til riktig nivå – Hvis lufttrykket er lavt fyller du opp til riktig nivå. Er det for høyt slipper du ut til riktig nivå.
Bilene vi bruker i undervisningen har dekktrykkvarsling, så hvis dekkene har feil lufttrykk vil det lyse en lampe i dashbordet.
Dekktrykket oppgis vanligvis i PSI, bar eller kPA.
6. Hva er kravet til mønsterdybde på vinterdekk og sommerdekk?
Vinterdekk har minstekrav på 3 mm (mellom 1. November og 2. Søndag etter 2. påskedag) og sommerdekk har minstekrav på 1,6mm. Dekket måles på mest slitte sted.
7. Kontroller mønsterdybden på dekkene.
Bruk en dybdemåler og mål mønsterdybden der dekket er mest slitt. Mål tre forskjellige steder, for eksempel ved kantene og midten av dekket. Se at det ikke er noen ujevnheter på dekkets overflate.
8. Hva er risikoen ved å kjøre med for liten mønsterdybde?
Du får dårlig veigrep og øker risikoen for vannplaning og bremselengden øker. Du risikerer også regress om du skulle være uheldig (at du må betale tilbake til forsikringsselskapet eller risikerer å ikke få dekning for forsikringen dersom du ikke kjører med riktige dekk.)
9. Kontroller slitasjen på dekkene
Visuell kontroll. Kan du se noen mønsterdybdevarslere? Er dekkene slitt på midten er det for mye luft i dekket. Er det omfattende slitasje på dekkets kanter, er det for lite luft i dekket. Er det kun slitasje på en side av dekket, innerst eller ytterst, er det feil på forstillingen. Slitte støtdempere kan også gjøre at du får unormalt høy dekkslitasje.
10. Hvor stor bæreevne må dekkene minst ha på denne bilen ha?
Se vognkort, under "Min.LI" (Minimum Load Index). I vognkortet står det 84 som betyr 500 kg.
11. Hva er kravet til mønsterdybde på dekk?
Dekk på bil, motorsykkel, moped, traktor, motorredskap, tilhenger og
tilhengerredskap skal, dersom kjøretøyet er konstruert for fart over 30
km/t, ha følgende mønsterdybde:
I Nordland, Troms og Finnmark fra og med 1. mai til og med 15. oktober,
og i resten av landet fra og med første mandag etter 2. påskedag til og
med 31. oktober: Minst 1,6 mm.
I Nordland, Troms og Finnmark fra og med 16. oktober til og med 30.
april, og i resten av landet fra og med 1. november til og med første
søndag etter 2. påskedag:
• For kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg: Minst 3 mm.
• For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg: Minst 5 mm.
• For bobil med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg: Minst 3 mm.
Mønsterdybde måles i hovedrillene i de midterste ¾ av slitebanens
bredde og rundt dekkets omkrets, bortsett fra der det er plassert
slitasjevarslere.
Bremser
1. Kontroller at bremskraftforsterkeren virker. (Gjelder biler med fossilt brennstoff)
Tøm bremsekraftforsterkeren for luft ved å trykke fem seks ganger på pedalen før du starter motoren. Du vil nå kjenne at pedalen blir hardere. Hold så pedalen inne og start motoren. Pedalen skal nå synke inn fordi du får kraft fra motoren som hjelper deg å bremse.
Dersom denne ikke virker er heller ikke bilen i forskriftsmessig stand.
På nye biler med elektrisk bremsekraftforsterker, vil du ikke kunne utføre denne testen.
Vær obs på at hvis du tauer bilen har du ikke denne kraften og bremsene virker svært dårlig.
2. Kontroller bremsevæskenivået.
Dette gjøres ved å titte inn i motorrommet og finne den væskebeholderen som står foran bremsepedalen. Normalt skal man ikke etterfylle, da det er hensiktsmessig å finne ut hvorfor nivået er lavt. Dette er som regel med bakgrunn i lekkasje eller slitte bremser.
3. Hva vil du gjøre dersom bremsevæskenivået er for lavt?
Det kan være slitte bremseklosser, eller lekkasje i bremsesystemet. Oppsøk verksted.
4. Kontroller om bremsene har skjevtrekk.
Kjør i 30-40 km/t og brems samtidig som du holder rattet løst. Bilen skal da holde kursen rett frem.
5. Hva kan være årsak til skjevtrekk?
Det kan være feil med bremsene. Trekker bilen til venstre eller høyre når du bremser, vil det være hensiktsmessig å besøke verksted.
6. Hva vil du gjøre om lampen begynner å lyse under kjøring?
Stanse og finne årsaken. Det kan være at to-kretssystemet ikke fungerer, at det er lite bremsevæske eller teknisk feil. Oppsøk verksted
7. Hva er et to-krets bremsesystem?
I Norge er det pålagt å ha to-krets bremsesystem. Skulle man få lekkasje, så har man alltid ett i reserve. De forskjellige bremsene vil varierere, men begge kretsene vil alltid virke på begge forhjulene. Varsellampen (!) vil også lyse i instrumentpanelet om det er noe galt.
8. Kontroller at varsellampa for to-krets bremsesystemet virker.
Du sjekker at to-krets bremsesystemet fungerer ved at du starter motoren på bilen og ser at varsellampen lyser, og slukkes av seg selv. Dra opp og ned håndbrekket, og se at lampen (!) slår seg på og av.
9. Kontroller at varsellampa for ABS-bremsene virker.
Lampen lyser med gul skrift “ABS" og skal slå av etter motoren starter.
10. Er det forsvarlig å fortsette kjøringa dersom ABS-lampen begynner å lyse under kjøring?
Ja, men feilen bør rettes.
11. Hvordan regulerer du regenerering på bilen? (gjelder kun på el-biler)
Det er ikke mulig på alle el-biler, men på våre skolebiler regulerer man regenereringen med to spaker på baksiden av rattet.
Lys og lykter
1. Kontroller at (alle) bremselys virker
Rygg inn mot en vegg og se i speilet om alle bremselysene lyser. En annen løsning er å sette varseltrekanten på bremsepedalen og skyve setet inntil, slik at den står i spenn på bremsepedalen. Da kan du gå bak bilen og se om bremselysene er i orden. Hvis bremselysene ikke lyser kan det være en sikring som er gått eller en lyspære som er ødelagt.
Har du med en passasjer, få vedkommende til å hjelpe deg.
2. Er det forsvarlig å kjøre dersom bremselyset ikke virker?
Nei, det er ikke forsvarlig. Feilen kan være en sikring som er gått, eller at en eller flere lyspærer ikke virker.
3. Kontroller at nødsignallyset virker.
Nødsignallyset er knappen med den røde trekanten. Trykk på knappen og gå rundt bilen for å sjekke at alle nødlysene fungerer. Nødsignallys skal kun brukes sammen med parkeringslys eller ingen lys.
4. Kontroller at nærlyset virker og er riktig innstilt.
Sett på lysene, kjør inn mot en vegg, og se om det er lys fra begge lykter. Gå foran bilen med nærlysene på. Du skal ikke bli blendet. Blir du det, kan det være en pære som er satt feil.
5. Hvilke ulemper vil det ha om nærlyset er feil innstilt?
Du kan blende møtende trafikk eller redusere sikten i mørket.
6. Kontroller at kurve/tåkelys foran virker.
Sett på lysene, og gå ut og gjør en visuell kontroll. Kurve/tåkelys kan kun brukes sammen med parkeringslys.
7. Hvilke ulemper kan det ha om kurve/tåkelys blir brukt feil?
Irritasjon og forenklet forelegg.
8. Kontroller at tåkelyset bak virker.
Sett på lysene, og gå ut og gjør en visuell kontroll.
9. Hvilke ulemper kan det ha at tåkelyset bak blir brukt feil?
De kan virke sterkt blendende, særlig i tett og saktegående kø.
10. Kontroller at parkeringslys, baklys og skiltlys virker.
Dette er lysene som går på automatisk når du slår på bilen. Ta en runde og se at de fungerer.
11. I hvilke situasjoner er det viktig at parkeringslyset er i orden?
Når du parkerer eller stopper i mørket, uten andre lyskilder i nærheten.
Styring
1. Kontroller at styringen er i orden når du prøvekjører bilen.Rattet skal kunne dreies enkelt til begge sider uten å kjenne unødig motstand. Dødgangen på rattet skal være minst mulig for å gi best mulig presis styring.
2. Hva kan være årsaken til at bilen drar til en av sidene?Feil med forstilling, ulikt lufttrykk på høyre og venstre side.
3. Kontroller at servostyringen virker.Start motor med rattbevegelse, kjenne at styring går lett.
4. Kontroller om bilen er retningsstabil når du kjører.
Kjør på et rett underlag og slipp rattet. Bilen skal holde kursen rett frem.
Annet
1. Finn frem og monter varseltrekanten.
I våre undervisningbiler ligger varseltrekanten lett tigjengelig i bagasjerommet. Ta den ut av etuiet og monter den.
2. Hvor bør du plassere varseltrekanten hvis det skulle skje en nødssituasjon?
Den skal være synlig for andre trafikanter. Utenfor tettbygd strøk bør den stå ca 150 m fra bilen. I tettbebygd strøk bør man vurdere forholdene. Ta alltid på deg refleks før du går ut med trekanten.
3. Finn frem refleksvesten.
Refleksvesten må være tilgjengelig fra førersetet, for eksempel i dørhyllen, hanskerommet eller under setet.
4. Kontroller at batteriet sitter fast.
Kontroller at batteriet er godt fastmontert og at batteripolene er rene.
I mange biler er startbatteriet skjult.
5. Hva er risikoen ved å kjøre med løst batteri?
Det kan bli syresøl og føre til kortslutning. I tillegg er det brannfarlig.
6. Kontroller bilbeltene.
Dra ut hele beltet. Se etter slitasje og skader. Kontroller også beltestrammerne, i tillegg til at beltet ikke kan løsne fra beltefestet uten at du trykker ned.
7. Hva er risiko ved å bruke bilbelte med slappe ruller?
Beltet blir liggende løst og strammer ikke tilstrekkelig ved et sammenstøt.
8. Kontroller at alle gjenstander er sikre.
Ta en visuell kontroll. Finn løse gjenstander og pakk de bort der de ikke gjør skade. Gjenstander i baksetet bør ligger på gulvet.
9. Kontroller at vindusspyleren og vinduspusser/visker virker som de skal.
Skru på vindusviskerne både foran og bak. Prøv alle trinn. Husk å spyl ruten først for at viskerne ikke skal gå på tørr rute. Da blir det fortere slitasje.
10. Kontroller at vindusspyleren virker.
Test både vindusspyleren både foran og bak.
11. Hva kontrollerer du på pusserbladene?
Slitasje, sår, løs gummi, striper på frontruten.
12. Vis påfyllingssted for spylervæske.
Vise beholder under panseret.
13. Still inn varmeapparat slik du vil ha det under kjøringen.
Vifter opp i frontrute, temperatur opp. Varmetråder i bakrute og på speil settes på.
14. Kontroller at lyd- og lyshorn virker.
For å teste lydhornet trykker du i midten av rattet. For å sjekke lyshornet trekker du venstre hendel mot deg og slipper (samme hendel som blinklysene). Husk at hensynsløs bruk av lyd eller lysing er forbudt. Brukes for å varsle om fare.
15. Kontroller at varsellampen for kollisjonspute virker.
Skru på tenningen, lampen skal da slå seg på, og automatisk gå av etter noen sekunder.
16. Har det noen betydning for hvilke passasjer du plasserer i forsettet at bilen har kollisjonsputer?
Barn og kortvokste kan skades om airbagen utløses. Spesielt om barnet sitter bak-frem i egen stol. De blir da klemt inn i passasjersetet. Denne kan kobles ut.
17. Vis påfyllingssted for motorolje og kontroller motoroljenivået
Åpne panseret og sjekk. Oljen skal være mellom min og max. Sjekk nivået med peilepinnen. Nyere biler har ikke peilepinne og bilen sjekker selv oljenivået. Er det lite olje vil det dukke opp en varsellampe i dashbordet. Dersom lampen lyser rødt må bilen stanses umiddelbart. Du kan heller ikke kjøre til nærmeste verksted, da risikerer du å ødelegge motoren.
Elbiler bruker ikke motorolje.